Gary K Wolf er forfatteren av en fantastisk roman fra 1981 kalt *Who Censored Roger Rabbit?* som Disney lisensierte og gjorde om til en like fantastisk live action/animert hybridfilm fra 1988 kalt *Who Framed Roger Rabbit?* 1/

Hvis du vil ha en essayformatert versjon av denne tråden å lese eller dele, her er en lenke til den på min overvåkingsfrie, annonsefrie, sporingsfrie blogg: 2/

Men til tross for filmens kommersielle og kritiske anerkjennelse, har Disney ikke laget noen helaftens oppfølgere. 3/

Dette er et marerittscenario for en skaper: du lager et verk som viser seg å være utrolig populært, men du har lisensiert det til en slags fraværende utleier som eier rettighetene, men nekter å bruke dem. 4/

Heldigvis inneholder opphavsrettssystemet en bestemmelse som skal redde kreative arbeidere som faller i denne fellen: «Termination of Transfer». 5/

«Avslutning av overføring» ble innført via opphavsrettsloven av 1976. Den lar skapere ensidig kansellere opphavsrettslisensene de har overført til andre, ved å vente 35 år og deretter sende inn noen papirer til US Copyright Office. 6/

Oppsigelse er en kraftfull opphavsrettspolitikk, og i motsetning til de fleste opphavsrettslige forhold, gagner den kun kreative *arbeidere* og ikke våre sjefer. 7/

Opphavsrett er et veldig svakt verktøy for å beskytte skapernes interesser, fordi opphavsrett bare gir oss noe å forhandle *med*, uten å gi oss noen forhandlings*makt*, noe som betyr at opphavsrett blir noe vi forhandler *bort*. 8/

Tenk på det slik: de siste 50 årene har opphavsretten bare vokst i alle retninger. Opphavsretten varer nå lenger, dekker flere typer verk, forbyr flere bruk uten tillatelse, og har strengere straffer. 9/

Mediebransjen er nå større og mer lønnsom enn noen gang før i historien. Men samtidig har mengden penger som tjenes av kreative *arbeidere* bare falt i denne perioden. 10/

Det gjelder både i reelle termer (hvor mye penger en gjennomsnittlig kreativ arbeider tjener hjem) og som andel av totalen (hvor stor prosentandel av inntektene fra en skapers arbeid skaperen får beholde). Hvordan forklare dette tilsynelatende paradokset? 11/

Svaret ligger i strukturen til kreative arbeidsmarkeder, som er *brutalt* konsentrert. 12/

Kreative arbeidere forhandler med ett av fem forlag, ett av fire studioer, ett av tre plateselskaper, ett av to app-markedsplasser, eller bare ett selskap som kontrollerer alle ebøker og lydbøker. 13/

Mediebransjen er altså ikke bare et *monopol*, med andre ord – det er også en *monopsoni*, det vil si en samling mektige *kjøpere*. Mellommennene som kontrollerer tilgangen til publikum har all makt. 14/

Når Kongressen gir skapere nye opphavsrettigheter å forhandle med, endrer de fem store (eller fire, eller tre, eller to, eller én) bare sin standard, ikke-forhandlingsbare kontrakt slik at skaperne må signere over disse nye rettighetene som en betingelse for å drive virksomhet. 15/

Med andre ord, å gi kreative arbeidere flere rettigheter uten å ta tak i markedsmakten deres, er som å gi ditt mobbede barn mer lunsjpenger. Det finnes ikke en mengde lunsjpenger du kan gi den ungen som kan kjøpe dem lunsj – du beriker bare mobberne. 16/

Gjør du dette lenge nok, vil du gjøre mobberne så rike at de kan kjøpe seg av rektoren. 17/

Fortsetter du enda lenger, vil mobberne ansette et reklamebyrå for å kjøre en global kampanje som klager over de sultne skolebarnas situasjon og krever at de får mer lunsjpenger: 18/

Dette er et argument som Rebecca Giblin og jeg utvikler i vår bok fra 2022 *Chokepoint Capitalism: How Big Tech and Big Content Captured Creative Labor Markets and How We'll Win Them Back*: 19/

Rebecca er jusprofessor og blant annet en av verdens ledende eksperter på Termination of Transfer, som var medforfatter av den definitive studien om dette, og de mange måtene Termination har kommet skapere til gode *på bekostning av medieselskapene*: 20/

Husk at oppsigelse er en av de få opphavsrettspolitikkene som utelukkende gagner kreative arbeidere. Under Termination kan et medieselskap tvinge deg til å signere fra deg rettighetene dine på ubestemt tid, men du kan *fortsatt* kreve disse rettighetene tilbake etter 35 år. 21/

Avslutning er ikke bare noe man forhandler *bort*, det er en ny makt å forhandle *med*. Historien om hvordan Termination kom inn i opphavsrettsloven av 1976 er ganske vanskelig. Den opprinnelige teksten i oppsigelsesklausulen gjorde oppsigelse *automatisk*, etter 25 år. 22/

Det ville betydd at hvert kvart århundre måtte hvert medieselskap gå til hatten i hånden til hver kreativ arbeider hvis arbeid fortsatt solgte, og be dem signere en ny kontrakt. 23/