En av grunnene til at jeg ser veldig frem til nye arkitekturer, er at problemer i algebraisk topologi fundamentalt krever intuisjoner som går langt utover enkle symbolske manipulasjoner. Det er ofte mye enklere å presentere en visuell skisse av et isotopi-/homotopibasert argument enn å designe presise formler og gjøre det helt formelt. Jeg håper at en kombinasjon av verdensmodeller, symbolsk manipulasjon og representasjoner av objektdynamikk er en vei mot helt nye arkitekturer. Vi trenger dem hvis vi vil løse vanskelige matematiske problemer som går utover bare tekst. På bildet (basert på arXiv: 2107.01664) kan du se hvor lett det er å intuitivt forstå håndjernparadokset, men hvor vanskelig det ville være å skrive det formelt med formler.