Forskere fant nettopp delfiner med Alzheimers. Ja, delfiner. Havets genier mister bokstavelig talt minnene sine. I en sjokkerende oppdagelse fant forskere som studerte strandede delfiner i Skottland noe skremmende. Da de så på delfinenes hjerner under et mikroskop, så de de samme tegnene mennesker får med Alzheimers sykdom. De samme sammenfiltrede proteinene. De samme klebrige plakettene. Den samme langsomme ødeleggelsen av hukommelse og bevissthet. Først trodde forskerne at det var en feil. Delfiner er kjent for utrolig intelligens. De kjenner seg igjen i speil. De har navn på hverandre. De sørger til og med over sine døde. Hvordan kunne en slik skapning utvikle noe så menneskelig? Så ble sammenhengen tydelig. Vannet de svømmer i er fullt av giftstoffer som kvikksølv, bly og andre forurensninger som bygger seg opp i kroppen over tid. Disse kjemikaliene skader hjerneceller, forstyrrer hormoner og kan utløse degenerative sykdommer. I utgangspunktet forgifter vi havene, og de smarteste dyrene i dem betaler prisen. Noen forskere tror dette også kan forklare et hjemsøkende mysterium: massestrandinger. Delfiner strander seg noen ganger i grupper, tilsynelatende forvirret eller desorientert. Hvis hjernen deres blir skadet av giftstoffer, er den forvirringen kanskje ikke tilfeldig. Det kan være et tragisk symptom. Det er uhyggelig å tenke på. Alzheimers pleide å være noe vi bare assosierte med mennesker. Nå ser vi de samme mønstrene hos ville dyr som lever helt forskjellige liv. Grensen mellom oss og den naturlige verden ble bare mye tynnere. Den tristeste delen? Delfiner kan ikke fortelle oss når de sliter. De begynner bare å oppføre seg annerledes, svømme saktere, glemme kjente ruter eller følge syke podkamerater til land. Vi kaller alltid delfiner for «havets hjerner». Men hvis havene fortsetter å bli skitnere, kan de briljante sinnene fortsette å bryte sammen. Kanskje den virkelige testen på vår intelligens er om vi bryr oss nok til å stoppe den.