Markedet består av ulike agenter Hver av disse agentene har forskjellige forventninger og begrensninger Når disse agentene divergerer, skifter markedene og priser differansen. Det er når disse agentene kapitulerer samtidig du får massive nedsmeltinger og nedsmeltinger 🧵👇

Hovedagentene i systemet er følgende: Investorer (private og institusjonelle) Sentralbanker Firmaer (bedriftsledere) Husholdninger (forbrukere) Beslutningstakere (regjeringer) Finansielle formidlere (banker, forsikringsselskaper, hedgefond)

Hver av disse agentene hjelper til med å lagre og kompensere for risiko når vi beveger oss gjennom ulike endringer og sjokk i den økonomiske syklusen. For eksempel er oljesjokket tidligere i år på grunn av spenninger i Midtøsten noe Fed ikke kan kontrollere fordi det er på tilbudssiden. Oljeprisen er imidlertid en direkte input til inflasjonen, noe som betyr at jo mer volatilitet og økninger i råolje, jo større usikkerhet i inflasjonsutsiktene. Traders kan komme inn og bidra til å jevne ut denne volatiliteten ved å gi likviditet slik at prisendringene fordeles jevnere over tid, noe som skaper større stabilitet og mindre usikkerhet. Dette hjelper sentralbanker på netto kontra massive bevegelser i råolje hele tiden uten at noen hjelper til med å jevne det ut.

Dette er et eksempel på hvordan to forskjellige agenter kan bidra til å utligne hverandre. Alle de forskjellige agentene kan gjøre dette i en rekke scenarier. Dette er noe av det som skaper scenarioanalysen for markedene.

Et annet eksempel: Fed (Agent 1): Kutter renten for å stimulere lån og forbruk, med sikte på å øke private investeringer og forbrukernes etterspørsel under en nedgangstid. Praktisk sammenheng: Lavere renter gjør kreditt billigere, og oppmuntrer til bedriftsinvesteringer og forbruk for å motvirke økonomisk nedgang. Regjeringen (Agent 2): Øker finansutgiftene (f.eks. infrastruktur, skattekutt, stimulanssjekker) for direkte å øke etterspørselen og skape arbeidsplasser. Praktisk sammenheng: Offentlige utgifter sprøyter penger inn i økonomien, støtter forbrukernes etterspørsel og jobbskaping. Resultat: Feds rentekutt og offentlige utgifter jobber sammen for å stimulere etterspørsel og investeringer, og bidrar til å oppveie nedgangen og støtte økonomisk oppgang.

RISIKOEN blir når alle disse agentene begynner å samhandle med hverandre og handlingene deres lever av hverandre for å forsterke markedsresultatene. Resultatet er massive nedsmeltinger og nedsmeltinger i både økonomien og markedet.

Scenario: Tilbakemeldingssløyfe for kapitulasjon på tvers av alle agenter (nedsmeltingsscenario) Forbrukere (Agent 1): Stilt overfor høy inflasjon og stigende renter synker forbrukertilliten noe som fører til reduserte utgifter og økt sparing for å beskytte mot usikkerhet. - Praktisk sammenheng: Når utgiftene avtar, reduseres etterspørselen, noe som utdyper den økonomiske nedgangen ytterligere. Bedrifter (Agent 2): Med lavere etterspørsel og høyere lånekostnader senker bedrifter inntjeningsforventningene, kutter ned på investeringene og sier opp arbeidere. - Praktisk sammenheng: Redusert bedriftsaktivitet fører til høyere arbeidsledighet og svakere økonomisk vekst, noe som forsterker forbrukernedgangen. Sentralbanker (Agent 3): Som svar på nedgangen kutter Fed renten, men frykt for fremtidig inflasjon fører til markedsskepsis, noe som får rentene til å forbli volatile og reduserer effektiviteten av rentekutt. - Praktisk sammenheng: Usikkerhet i pengepolitikken forverrer markedsvolatiliteten, noe som gjør bedrifter og forbrukere nølende med å investere eller bruke. Resultat: Alle agenter kapitulerer samtidig: forbrukerne trekker seg tilbake, selskaper skalerer ned, og sentralbankenes handlinger er mindre effektive, noe som skaper en negativ tilbakemeldingssløyfe av svekket etterspørsel, lavere vekst og økt usikkerhet. Det gjør den økonomiske nedgangen dypere. Spør ChatGPT

Scenario: Tilbakemeldingssløyfe for kapitulasjon på oppsiden (Melt-Up) Forbrukere (Agent 1): Med stigende aktivapriser og sterk økonomisk vekst øker forbrukertilliten, noe som fører til høyere utgifter og større forbruk. - Praktisk sammenheng: Økte utgifter gir næring til etterspørselen, øker bedriftenes inntjening og driver økonomisk vekst ytterligere. Bedrifter (Agent 2): Etter hvert som etterspørselen øker, øker selskapene produksjonen, utvider investeringene og ansetter flere arbeidere for å møte høyere etterspørsel, noe som fører til høyere fortjeneste. - Praktisk sammenheng: Bedriftsvekst og lønnsomhet driver aksjekursene opp, noe som øker forbrukernes formue og tillit ytterligere. Sentralbanker (Agent 3): Når Fed ser sterk vekst og stigende aktivapriser, blir de mer selvsikre, holder rentene lave eller til og med implementerer stimulanseprogrammer, noe som oppmuntrer til mer lån og investeringer. - Praktisk sammenheng: Lave renter og stimulans skaper mer likviditet, noe som gir ytterligere vekst i aksje- og eiendomsmarkedene. Resultat: Alle agenter kapitulerer til oppsiden: forbrukere bruker mer, selskaper ekspanderer raskt, og sentralbanker oppmuntrer til likviditet, noe som skaper en positiv tilbakemeldingssløyfe. Dette driver en oppsmelting, der økende etterspørsel og aktivapriser driver hverandre, noe som resulterer i en selvforsterkende syklus av vekst, høyere aksjekurser og økt forbruk.

Akkurat nå er vi i et nedsmeltingsscenario, og dette er hva jeg har lagt ut en stund nå:

Jeg spilte inn en full video som forklarer hvordan disse agentene kobler sammen og rammer inn det nåværende makroregimet her. Dette vil være viktig å forstå når vi beveger oss inn i de neste 3 månedene med ekstremer på oppsiden og nedsiden som blir høyere sannsynligheter.