Jeg fikk vite at noen ansatte spiste lunsj sammen i går. Ikke en stor gruppe, bare tre av dem. Men de forlot bygningen samtidig og kom tilbake leende. Dette kan virke som en god ting, men det føltes ikke riktig for meg at de hadde det så gøy under en lagaktivitet som ikke var planlagt av meg. Jeg spurte en av dem tilfeldig hvordan ettermiddagen deres hadde vært. Han sa flott, de tok bare smørbrød. Jeg spurte hvem andre som dro. Han listet opp navn som var... interessante sammen. Jeg vil ikke at kulturen her skal være for «klikkete» Jeg sa til ham at små grupper kan skape store splittelser i bedriftskulturen. Han sa det bare var lunsj. Jeg skrev ned «uregulert bonding-klynge» og ba om å bli invitert neste gang de spiser lunsj sammen.

I går la jeg merke til at kontorskriveren fungerte perfekt, noe som umiddelbart vekket mistanken min. Jeg sjekket loggene og så at noen hadde ryddet en papirklump klokken 15:12. Ingen bot, ingen Slack, ingen kommunikasjon. Bare stille handling. Jeg spurte kontoret om noen hadde fikset det. Alle så forvirret ut, bortsett fra én ansatt, som stirret litt for hardt på laptopen sin. Jeg tok ham til side etterpå. Han innrømmet at han løsnet den fordi "den var rett der" og "tok fem sekunder." Jeg sa til ham at ensidig problemløsning forstyrrer vår samarbeidskultur, og at han måtte gå gjennom de riktige kanalene hvis han ville ta på seg et nytt prosjekt utenfor sin stillingsbeskrivelse. Han sa at han ikke visste at det å fikse ting var et kommandokjede-problem. Jeg sa til ham at alt er et spørsmål om kommandokjeden. Jeg skrev ned «rogue operasjonell autonomi» og låste skriverskuffen.

Jeg la merke til at en ansatt brukte støydempende hodetelefoner. Ikke ørepropper. Den store, polstrede over-ear typen som skaper et lite personlig univers. Jeg spurte om alt var i orden. Han sa ja, han prøver bare å fokusere. Jeg sa til ham at vi verdsetter fokus, men isolasjon kan misforstås som motstand mot samarbeid. Han sa at han bokstavelig talt sitter ved pulten sin og gjør jobben sin. Jeg sa til ham at vi sporer menneskelig tilstedeværelse, ikke bare output. Han spurte hvordan nærvær måles. Jeg sa ufullkomment, og det er derfor det er så viktig. Deretter logget jeg «unngå spontane kulturbyggingsmuligheter» i engasjementsprofilen hans.