<Hvis Time magazine velger AI, hvordan vil markedet reagere> I 2025 er kunstig intelligens mer sannsynlig å bli valgt som Time Magazines «Person of the Year». Ifølge prognosemarkedet Polymarket (@Polymarket) ligger kunstig intelligens for øyeblikket på førsteplass med 36 %, fulgt av Nvidia-sjef Jensen Huang med 25 %. Disse tallene er mer enn bare sannsynligheter, de føles som indikatorer på retningen for tidsånden. Denne situasjonen snur naturligvis klokken tilbake til 1983. Det året lanserte Time magazine for første gang tittelen «Årets maskin» i stedet for «Årets mann» og hadde en personlig datamaskin som hovedperson. I 1982 trengte personlige datamaskiner inn utenfor kontoret og inn i hjemmet, og ga utallige mennesker det første «digitale kontaktpunktet». Time magazines valg var ukonvensjonelt, men det var en beslutning som nøyaktig fanget tidens trend. Det interessante er at selv på den tiden var det mye snakk om AI nå. Vil datamaskiner virkelig endre alle bransjer? Tross alt, blir det ikke bare en leke? Det var mange øyne som mente det var en overdrevet boble. Den 2. januar 1983 satiriserte Boston Globe Times beslutning og skrev: «Ville ikke mange lesere blitt opprørt over prisen som gis til en maskin som ikke er et levende og pustende menneske?» og Joan Beck fra Chicago Tribune kritiserte: «Var det ikke litt kommersiell egeninteresse i valget av datamaskiner?» James Reston fra New York Times skrev en spalte i form av et virtuelt intervju med en datamaskin, der han gjorde narr av Times valg i siste setning og sa: «Årets mann vil til slutt bli latt alene om natten.» Sammen med spådommen om at datamaskiner ville ryste alle felt, var det også en tydelig motreaksjon mot at den ble opphøyd til et symbol som prioriterte mennesker. Historien har imidlertid støttet Tiden. Siden de ble valgt som 'Årets maskin', har datamaskiner blitt mainstream teknologier som har påvirket samfunnet, kulturen og økonomien som helhet, utover enkel teknologi, og dette valget har blitt et symbol på 'det første året med digital transformasjon'. Faktisk reagerte også aksjemarkedet sensitivt. IBM opplevde en kraftig økning i aksjekursen etter lanseringen av sin første personlige datamaskin, IBM PC, i 1981, og i 1983 overgikk de S&P 500 på den tiden. IBMs aksjekurs steg med omtrent 65 % mellom 1982 og 1983, noe som reflekterte markedets forventninger, og investorer forventet at personlige datamaskiner ville bli en ny vekstmotor for selskapsinntjening. I denne perioden tegnet selskaper som Apple og Texas Instruments også en oppadgående kurve i aksjekursene takket være økt etterspørsel etter PC-er. Denne trenden var ikke bare en midlertidig fordel, men et symbolsk eksempel på hvordan teknologisk innovasjon kan føre til konkrete investeringsmuligheter. Så, hva med AI i 2025 nå? I investeringsmarkedet strømmer allerede midler inn i AI-relaterte aksjer, noe som danner høye verdsettelser, og på den annen side dukker ordet «AI-boble» opp tilfeldig. På slutten av 2024 advarte Fortune-magasinet om at «den nåværende markedsverdien av AI-relaterte aksjer er altfor høyt utviklet sammenlignet med deres ytelse eller teknologiske kapasiteter», og at noen AI-oppstartsbedrifter «lukter som en dotcom-boble.» Men kanskje er nå «forspillet til den virkelige begynnelsen, ikke slutten» som i 1982. Det som er spesielt interessant, er at denne bølgen av AI-fortellinger sprer seg ikke bare i det tradisjonelle aksjemarkedet, men også i kryptomarkedet samtidig. Ved slutten av 2024, før Big Tech offisielt kunngjorde AI-agenter, hadde kryptomarkedet allerede begynt å reflektere dette. AI-drevne prosjekter som Story (@StoryProtocol), Worldcoin og ai16z har vært de første som har fått gjennomslag, og markedets likviditet og spekulasjon har også reagert raskt. Hvis Time velger kunstig intelligens som «Årets Person» i år, kan det øyeblikket bli et signal snarere enn bare et journalistisk valg. Akkurat som PC-valget i 1983, kan markedet tolke det som øyeblikket da neste fase av digital transformasjon blir rettferdiggjort. Med andre ord er det ikke et abstrakt teknologisk konsept kalt AI, men en 'gjører' som vil påvirke våre daglige liv, arbeidsmetoder, produktivitet og menneskelighet. Og denne gangen kan signalet spre seg til AI-prosjekter som ledsages av blokkjedeteknologi. Tidsvalget kan ha en positiv innvirkning ikke bare på AI-industrien som helhet, men også på plattformer som teknisk implementerer eller skalerer AI, som Story, Worldcoin, Poseidon og Web3-infrastruktur knyttet til databehandling og autonomi. Dette vil bli tolket av investorer ikke bare som et tema, men som en klar visjon for fremtidens teknologiøkosystem. I den sammenhengen føler jeg at debattene og skepsisen rundt AI i dag også er déjà vu i 1982. Det var sånn da, og det er fortsatt det samme nå. Likevel forbereder fremtiden seg alltid stille på endring, og på et tidspunkt dukker den opp foran oss som en «rettferdig realitet». Kanskje Times valg vil definere det 'øyeblikket'. Akkurat som datamaskiner gjorde i 1983, kan kunstig intelligens i 2025 bli en milepæl for investorer. Ikke som slutten på boblen, men som et tegn på et paradigmeskifte. Viktigere enn antall aksjekurser er tidens ånd, og tiden er ofte det første vinduet som viser det.

<Arthur Hayes-intervju> Jeg er vert for Arthur Hayes (@CryptoHayes), som har gitt råd til store DeFi-prosjekter som EtherFi og Ethena, og nå samler inn kapital for å kjøpe opp kryptoselskaper ✅ Dato: 10:30 KST, 26. november Jeg vil dekke DeFi-sektorene han følger med på for 2026 og hans utsikter for Bitcoin, Ethereum og det bredere kryptomarkedet. Lenken er nedenfor 👇

<Maple Finance organiserer Q4-møte> Veksttakten til Maple Finance (@maplefinance) i år har absolutt vært bemerkelsesverdig. AUM, som var rundt 500 millioner dollar ved begynnelsen av 2025, har nå oversteget 5 milliarder dollar, og ARR har også vokst fra 5 millioner til 25 millioner dollar. Flaggskipprodukter som syrupUSDC og syrupUSDT har etablert seg i markedet med en samlet utstedelse på over 3 milliarder dollar, og uttak fra institusjonelle långivere har også blitt stoppet, noe som sikrer strukturell troverdighet. Sammen med denne veksten er den største endringen i år at institusjoner har begynt å komme først til Maple Finance. Spesielt fortsetter henvendelser knyttet til tokenisering av eiendeler jevnt. Robinhood spurte til og med om spesifikke måter å anvende tokeniseringsstrukturen på virkelige tjenester, og BlackRock og Apollo sa at de samarbeidet med Maple for å diskutere praktiske måter å flytte eksisterende finansielle produkter på kjeden. Det er karakteristisk at det finnes mange møter som går utover nivået av enkel interesse og spør om selve implementeringsfasen. Tilstrømningen av institusjonell kapital blir også stadig mer tydelig. JP Morgan og Cantor begynte å jobbe med Bitcoin-baserte on-chain-produkter, og Maple samarbeidet med Cantor Fitzgerald for å bygge et kredittprogram og designe en on-chain utlånsstruktur som oppfylte standardene som kreves av tradisjonelle finansinstitusjoner. Den nylig lanserte modellen for 'sekuritisering av Bitcoin-støttet låneportefølje' er også utformet for å reflektere institusjonenes behov, og det virker sannsynlig at flere typer institusjonelle strukturer vil dukke opp i fremtiden. Forbindelsen med fintech-selskaper utvides også gradvis. Etter hvert som globale fintech-selskaper som Stripe, Revolute og PayPal begynner å inkludere stablecoins i sine kjernetjenester, skal flere selskaper ha svart Maple med spørsmålet: «Hvordan kan vi gi on-chain-inntekter til kundene våre?» Spesielt kan SyrupUSD naturlig tildele on-chain-renter til kundeinnskudd, og det sies at flere neobanker vurderer faktiske koblingsmetoder. Det er imponerende at diskusjonene mellom Maple og fintech-selskaper i år har beveget seg til et langt mer praktisk og konkret stadium. Som et resultat er den største endringen Maple har opplevd i år at protokollen har gått fra markedet til markedet og leter etter protokollen først. Institusjoner trenger partnere som faktisk kan implementere tokenisering av eiendeler og on-chain finansiell eksperimentering, mens fintech-selskaper leter etter løsninger som naturlig kan integrere inntektsstrukturer på kjeden i kundeservicen.