Et mønster jeg ser er at det ikke fungerer å introdusere noen for Claude Code 4.6 / Codex 5.3 osv. hvis du spør dem om nåværende problemer de står overfor. De hater de problemene, men de forstår dem. Det transformative «å nei»-øyeblikket, hver gang, er når du får dem til å prøve noe ti ganger større enn de hadde trodd. Noe de hadde avfeid som «det er noe andre som er smartere enn meg gjør.» Noe de ser på og tenker, «det vil ta et år av livet mitt bare å bli dårlig på det.» Og så blir de ferdige samme ettermiddag som de åpner terminalen for første gang. Neste dag spør de: «vent, hva skjer hvis to terminaler åpnes?»