Grunnen til at jeg har snakket så mye om Australian Israel-lobbyen i det siste, er fordi den har gjort seg selv til mitt problem. Kwame Ture sa: «Hvis en hvit mann vil lynsje meg, er det hans problem. Hvis han har makt til å lynsje meg, er det mitt problem." Jeg synes logikken hans er fornuftig. Israel-lobbyen i Australia har vist at den har makt til å presse regjeringer til å fremme lover og politikk som truer ytringen til folk som meg selv, som snakker kritisk om staten Israel. Det gjør dem til mitt problem. Det er viktigere og mer presserende ting som skjer i verden enn lobbyvirksomheten til en apartheidstat i en perifer nasjon av det imperialistiske kjerneområdet, det er sikkert. Jeg vil heller skrive om slike ting. Men den australske Israel-lobbyen har gjort seg selv til mitt problem, så jeg må nevne deres misbrukende atferd fra tid til annen. Jeg vet at navnet mitt har stått på lister. Jeg vet at jeg har vært gjenstand for private diskusjoner blant folk jeg helst ikke ville fått oppmerksomhet fra. Jeg vet at jeg deler land med folk som åpent ville feiret hvis jeg ble fengslet for det jeg har sagt om Israel og sionismen. Så jeg har en egeninteresse i å rette oppmerksomheten mot kreftene som jobber for å angripe borgerrettighetene til folk som meg, og på regjeringens utilgivelige fremgang av disse agendaene. Og alle anstendige australiere har den samme egeninteressen, for å være tydelig. Hver samvittighetsfull person som ønsker å kunne tale imot regjeringens tilrettelegging for masseslakt og overgrep, har en personlig interesse i denne debatten. For vi har nå alle et mål på stemmeboksen vår. Vi må alle si ifra mens vi fortsatt kan.