Det snakkes mye på politikksiden om selskaper som gjør noen «ofre» for patriotismen i forhold til Kina (se Nvidia). Jeg er enig, men ... Hvordan kan du forvente at folk skal glemme profittmotivet når intelligentsiaen har fortalt oss i flere tiår at det ikke er noe godt med vestlig sivilisasjon?

Politikk kommer ut fra en kulturell kontekst. Patriotisme har blitt uthult fra sin mening, nedvurdert som tungvint, tilbakeskuende og til og med problematisk. Hvordan kan vi i det hele tatt kreve det når vi har mistet viljen til å bekrefte det?

Det føles som om vi mistet selve registeret som gjorde det mulig for oss å snakke om dette. Selv da slår grådighet mange, mer prinsippfaste idealer. Men seriøst: hvordan kan vi forvente at et konsept som har blitt så svakt, så angrepet, skal slå Grådighet?