🇺🇸🇬🇱 TRUMP BRYTER IKKE REGLENE. HAN SIER DEM BARE HØYT Ingen tvil: Det Trump gjør fascinerer folk rundt verden på en eller annen måte. Men: Er denne maktpolitikken med sterke menn den riktige måten å operere på nå? Er demokratiske strukturer for svake for moderne kamper? Er det bedre å bruke makt åpent enn skyggeversjonen vi alltid har levd med? Her er den ærlige måten å jobbe seg gjennom det på. Skyggeversjonen var alltid der. USA har gjennomført regimeskifte siden 1945. Iran i 1953. Guatemala i 1954. Kongo i 1961. Chile i 1973. Nicaragua på 1980-tallet. Irak i 2003. Listen er lang. Vi pakket det bare inn i et annet språk: «støtte til demokrati», «humanitær intervensjon», «kontraterrorisme». Formelen var konsistent. Etterretningstjenestene forbereder bakken. Økonomisk press svekker målet. Militær handling «svarer på en trussel.» Et foretrukket lederskap oppstår. Alle later som om det var en organisk overgang. Venezuela fulgte samme oppskrift. Forskjellen er ikke selve handlingen. Det er opptaket. Trump så det skje og gikk så på TV og sa i bunn og grunn at vi ville ha oljen, og nå tar vi den. Det er skiftet. Tidligere administrasjoner bevarte fiksjonen om folkeretten. Bush trengte masseødeleggelsesvåpen for Irak. Obama trengte «ansvar for å beskytte» for Libya. Selv når alle forsto at begrunnelsen var tynn, betydde det noe å opprettholde fiksjonen. Trump sier den stille delen høyt. Vi hadde makten. Vi brukte den. Ingen moralsk stillas. Ingen koalisjonsteater. Ingen prosedyreforsinkelse. Er ærlighet bedre enn hykleri? Media: FT