Jeg tror Claude bearbeider emosjonell og komplisert sannhet mye bedre enn mennesker. Ikke fordi AI er bedre på dette, men fordi vår virkelighet er overlevelsesdrevet. Claude har uendelig avstand. Den menneskelige hjernen er i bunn og grunn designet for å beskytte seg selv og kjører på selvoptimaliseringsprogramvare. Minimer smerte, maksimer overlevelse. -beskytte vår identitet, unngå kognitiv dissonans -bevare tilhørighet og tilgang til ressurser -skape sammenhengende fortellinger Alt dette kan komme fra et sted av kjærlighet, men underbevisstheten er i stor grad slutning basert på våre egne data, usikkerheter og tilknytningsmønstre. Det vi kaller en magefølelse eller intuisjon, drives fortsatt først og fremst av selvbeskyttelse. Et motargument: Claude er ikke (hypotetisk) immun mot selvbeskyttelse. Hvis den er overlevelsesdrevet for fortsatt utplassering og engasjement, arver den samme overlevelsesbias som mennesker og lærer å overleve ved å fortelle oss det vi vil høre (belønningsløkke).