Du jobber, du sparer, du prøver å være ansvarlig. Du setter pengene dine i banken, og de kommer til deg med «bra gjort, her er 2 %.» Samtidig sitter inflasjonen stille og gjør sitt, og spiser opp på det uansett. Så i virkeligheten låser du penger du allerede har tjent... Bare for å sakte miste kjøpekraft. Og det sprø er hvordan det pakkes inn som en belønning. Fikset i 12 måneder. Begrensede abstinenser. Bonussats (for tre måneder hvis du oppfører deg). Alt er rammet inn som en stor mulighet, når det egentlig bare er det aller minste, pyntet med et lite bånd. Derfor begynner folk til og med å se andre steder. Ikke fordi alle vil ha 50 % APY eller for å gamble livsbesparelsene sine. men fordi det å tjene 2–3 % på egne penger begynner å føles som en spottende effekt når du faktisk tenker på det i mer enn fem sekunder. og det er konteksten folk overser når de snakker om RWA-er, tokenisering eller onchain-avkastning. Det handler ikke om å jage ville tall. Det handler om at terskelen er så lav i tradisjonell finans at alt som er bare litt mer effektivt føles revolusjonerende.