Å klatre til toppen av en åker uten guide er like vanskelig som å finne en vei ut alene i den enorme villmarken på en stjerneløs natt. Dette er ikke bare en kunnskapsutfordring, men også en ekstrem test av sinn og utholdenhet. Først mister du effektivitetens kompass. Hver retning må prøves og feiles av deg selv, og hver felle må tråkkes på av deg selv. Dyrebar tid og energi brukes på en vei som er bevist av forgjengere, og fremgangen er langsom og ledsaget av stor frustrasjon. Det dypere dilemmaet ligger i begrensningene i kognisjon. Du kan ikke skille hvilke som er de grunnleggende essensielle, og det er lett å gjenta deg selv på grunn av overfladisk kunnskap, eller du havner i en selvrettferdig flaskehals uten å innse det, og mangler det «speilet» som kan reflektere dine egne mangler. Til slutt var det en langvarig kamp mot selvtvil. Uten bekreftelse og råd fra forgjengerne kan hvert tilbakeslag ryste troen. Den typen ensom utforskning i mørket krever ikke bare ekstraordinær forståelse og utholdenhet, men også litt flaks for å treffe riktig dør til toppen før man blir fullstendig oppslukt av forvirring.