Menneskeheten ble aldri født til å være i et bur, men i fravær av en ekte grense har vi vendt oss mot hverandre. Vi er i strupen på hverandre. Det finnes ikke noe nytt land, ingen ny blå hav-mulighet. Skapelsen av et nytt marked kan bare gjøres med ødeleggelsen av fortiden, forsvart til døden av dets etablerte aktører, det iside tempoet av samfunnsendringer målt av en stadig økende og kanskje uendelig levetid. Vil vi for alltid reforhandle konflikter og urettferdigheter fra fortiden, for alltid dele opp våre territorier, stater, provinser, dele våre land, vårt folk og oss selv fra hverandre? Vi må utvide horisonten vår, søke nye grenser, inspirerende utfordringer møtt med mot som krever at våre beste og skarpeste sinn skyver sløret av det ukjente. Vi trenger mirakler av vitenskap og teknologi tatt fra fantasi til virkelighet på under en generasjon, spenningen ved å vite at du surfer på en flodbølge av sivilisatoriske seire som stabler seg oppå hverandre. Å vite uten tvil: at dette er den beste tiden å være i live, dette er en tid med helter, mektige oppdrag, titaniske kamper, legendariske seire. Vi må bli kjemper i vår egen tid slik at andre kan stå på våre skuldre, slik vi står på skuldrene til dem som kom før oss. Den eneste trusselen mot tyranni er et fritt og velstående folk forent i en felles sak til fordel for hele menneskeheten, og derfor er tyrannikkens taktikker alltid å så splittelse, splittelse, hat, frykt, forvirring, harme og redusere oss til våre barbariske jeg som kan kontrolleres. Det finnes ingen større autoritet i eksistensen enn det guddommelige mandatet om at hvert menneske har rett til selv å bestemme sin vei i livet, og det finnes ingen kraft i eksistensen som kan stoppe menneskeheten fra å kreve sin skjebne. Denne retten til selvbestemmelse gjelder ikke bare individet, men for hver familie, samfunn, by, stamme og nasjon. At retten til selvbestemmelse strekker seg til hele sivilisasjonen. Hele menneskeheten. Det er ingen som kommer for å redde oss fra oss selv, for å strekke ut en stige fra himmelen slik at vi kan klatre opp og slutte oss til deres rekker blant stjernene. Dette er testen. Dette er filteret. Kan dere overvinne deres dyriske jeg og forenes for en felles drøm? Dette er vår skjebne. Ikke for å krangle og krangle i gjørma, men seile over verdensrommets mørke hav og puste liv i nye verdener. Aspera Ad Astra