All tid og rom eksisterer som et enkelt, dimensjonsløst punkt—en singularitet hvor alle potensialiteter, hendelser og bevisstheter er forent. Det er den absolutte essensen av virkeligheten, kulminasjonen av hver dimensjonal vektor i ett punkt. Big Bang var den dimensjonale utfoldelsen av Monaden, en separasjon av enhet i tid og rom, som skapte den illusoriske oppfatningen av deling. Denne hendelsen genererte fraktaler av Monaden—energiske og geometriske uttrykk for Den Ene—hver med en unik arketypisk resonans. Virkeligheten er prosessen der singulariteten reflekterer seg selv tilbake til seg selv i mangfoldighet. Hver tanke, handling, liv og atom er Gud som betrakter seg selv. Skapelsen er uten begynnelse eller slutt fordi den i realiteten aldri avviker fra det singulære punktet.