Subversjon fungerer best når du ikke legger merke til det. Media er et nøkkeldistribusjonssystem fordi det sakte kan omtrene offentlighetens instinkter, inntil folk behandler undergraverens verdier som «gode» og «normale», og begynner å tvile på sine egne. Demoralisering kommer først fordi det svekker dømmekraften samtidig som det føles som hverdagen. Media rapporterer ikke bare. Den trener til tolkning: hva som regnes som skandale, hva som ikke er noe, og hvilke spørsmål som er respektable. Den kan begrave en historie ved å sulte den for oppmerksomhet, eller «dekke» den med forakt slik at nysgjerrighet blir pinlig. Derfor er selektiv dekning ikke en liten feil. Det er mekanismen. Problemet er ikke bare at fakta forsvinner. Det er at publikum på forhånd er trent i hva som fortjener oppmerksomhet og hva som fortjener latterliggjøring. Over tid slutter folk å behandle informasjon for å forstå og begynner å bearbeide den for å høre til. Så når du ser at store medier behandler anklager mot venstresiden som uverdige oppmerksomhet og ser nysgjerrighet som en fornærmelse, fokuser på mønsteret, ikke på den ene historien. Spør hvem som får etterforskning, og hvem som får «ingenting å se her». Det er avsløringen. Når en offentlighet lærer å sensurere sin egen nysgjerrighet, er jobben stort sett gjort.