Du jobber hele dagen og så er du med barna dine, og du prøver å ha det gøy, prøver å lære dem, prøver å være et godt eksempel, prøver å gi dem en god barndom de vil huske, og prøver å være til stede – pokker, jeg må være til stede! - Men det er vanskelig når timene blir sene, når leggetid nærmer seg, når galskapen deres slår inn og trettheten din også kommer. Og du blir irritert, og du blir lei av at de kommer ut for å hente en ny slurk vann, eller flere bøker, eller et kosedyr, eller en annen unnskyldning de har funnet på bare for å slippe å legge seg. Og du vil bare at de skal legge seg og legge seg, og så endelig når de er i senga, og du ikke hører mer som spretter mot veggene, eller roping og skriking, eller latter eller tull, føler du deg dårlig, og du savner dem, og du føler at du var hard eller slem, og du skulle ønske du var en bedre forelder selv om du sverger at du gjør ditt beste. Slutten av dagen er grusom mot foreldrene.