På videregående programmerte vi i Pascal og C++ på 5,25" disketter. I 20-årene var det Java skrevet i klønete IDE-er. Du måtte lære av bøker fra Borders (!). Jeg hatet det alltid fordi jeg ikke hadde det gøy med å lære alle spesialreglene og språket for å kode. I dag «programmerte» jeg en LLM i hverdagsspråk akkurat som om jeg snakket med et menneske. Det var fantastisk. (Urelatert: begynner folk å snakke slik først når de er gamle? Spør for en venn.)