En av grunnene til at mange føler seg dypt fremmedgjort av mainstream økonomi, er at økonomer lengter etter å skape en vitenskap ut av noe som fundamentalt motsetter seg å være en vitenskap Ingen av oss opplever livene våre som en serie matematiske grafer, med tilbuds- eller etterspørselskurver som opererer under teoretiske forutsetninger. Nei, det er en grunnleggende mismatch mellom det 'vitenskapelige' språket vi hører fra økonomer og den levde virkeligheten i en økonomi I denne forstand er ønsket om å kritisere økonomi mer enn bare en uenighet om konklusjoner. Det er en emosjonell reaksjon på å bli presentert som et atom i en fysikkmodell. Det er en avvisning av disiplinens estetikk, med sine rene modeller som fjerner politikken fra den skitne virkeligheten i moderne kapitalisme Stemningen i en økonomibok er så mekanisk og frakoblet erfaring, at selv om enkeltøkonomer er nyanserte mennesker med politisk bevissthet, jobber de med verktøy som i bunn og grunn er designet for å skjule maktforholdene i samfunnet vårt, eller bare følelsene i det Dette betyr ikke at verktøyene ikke har noen nytte. Men vi bør ikke forveksle dem med faktiske beskrivelser av menneskelig erfaring, motivasjon eller følelser