Jeg ba @GeminiApp om å oppskalere dette bildet av deltakerne på The Hixon Symposium on Cerebral Mechanisms in Behavior — som i stor grad regnes i det øyeblikket den kognitive revolusjonen begynte. Absolutt fantastiske detaljer. Uansett, denne hendelsen markerte et avgjørende brudd med behaviorismen, og introduserte ideen om at hjernen fungerer som en datamaskin – prosesserer, koder og manipulerer informasjon. 20.–25. september 1948 Sted: California Institute of Technology (Caltech), Pasadena, California Sponsor: The Hixon Fund (opprettet for å støtte vitenskapelig forskning ved Caltech) Redaktør av Proceedings: Lloyd A. Jeffress (utgitt i 1951 som Cerebral Mechanisms in Behavior) Deltakere: Symposiet samlet en tverrfaglig gruppe briljante sinn—matematikere, nevrofysiologer og psykologer—for å diskutere hvordan hjernen styrer atferd. Nøkkelhøyttalere ("Gang of Six") Disse seks personene presenterte hovedartiklene som forankret symposiets daglige sesjoner. John von Neumann: matematiker og fysiker; pioner innen moderne databehandling og spillteori. Karl S. Lashley: Psykolog og atferdsforsker (som berømt demonterte behaviorismen på dette møtet). Warren S. McCulloch: Nevrofysiolog og kybernetiker; kjent for "McCulloch-Pitts-nevronet." Wolfgang Köhler: Psykolog; en grunnlegger av gestaltpsykologien. Heinrich Klüver: Psykolog og nevrolog; berømt for sitt arbeid med tinninglappene. Ward C. Halstead: Psykolog; pioner innen nevropsykologisk vurdering ("Biologisk intelligens"). Merk: Rafael Lorente de Nó (nevrovitenskapsmann) var også en planlagt foredragsholder og hoveddeltaker, men hans artikkel ble utelatt fra de endelige publiserte referatene. Kjente deltakere og diskusjonsdeltakere Utover foredragsholderne inkluderte publikum fremtredende forskere som bidro til transkripsjonene av diskusjonene. John McCarthy: Da han var masterstudent ved Caltech, skulle han i 1955 introdusere begrepet «kunstig intelligens». Senere nevnte han dette symposiet som en viktig inspirasjon for sitt arbeid innen KI. Linus Pauling: Kjemiker og nobelprisvinner (medlem av Hixon Fund Committee). Ralph W. Gerard: Nevrofysiolog fra University of Chicago. Paul A. Weiss: Biolog kjent for organutvikling og nevral regenerering. Henry W. Brosin: Psykiater. Lee A. DuBridge: President for Caltech (holdt åpningsinnlegg). Dagsorden Symposiet var strukturert som et enkeltsporsarrangement over seks dager. Formatet var svært interaktivt: en taler presenterte et formelt innlegg, etterfulgt av omfattende, åpen debatt. Mandag 20. september: Datametaforen Taler: John von Neumann Artikkel: "Den generelle og logiske teorien om automater" Von Neumann trakk den første grundige sammenligningen mellom datamaskinen (ENIAC og EDVAC) og menneskehjernen. Han diskuterte: - Digital vs. analog: Sammenligning av nevroner med vakuumrør. - Størrelse og hastighet: Merk at hjernen er tregere, men langt mer parallell og effektiv (10 milliarder nevroner mot 10 000 vakuumrør). - Logikk: Han argumenterte for at hjernens "logikk" sannsynligvis er statistisk snarere enn den presise boolske logikken som brukes i databehandling. Midtuke: Angrepet på behaviorismen Taler: Karl S. Lashley Artikkel: "Problemet med seriell orden i atferd" Dette blir ofte nevnt som det mest historisk betydningsfulle øyeblikket i symposiet. Lashley argumenterte for at den dominerende teorien på den tiden (behaviorisme/stimulus-respons-kjeder) ikke kunne forklare raske, komplekse menneskelige atferder som å spille piano, snakke syntaks eller løpe. Han foreslo at atferd styres av sentrale, hierarkiske planleggingsmekanismer i hjernen, ikke bare reaksjoner på ytre stimuli. Dette la grunnlaget for studiet av kognitive prosesser (planer, kart, skjemaer). Warren McCulloch ("Hvorfor sinnet sitter i hodet"): Han argumenterte for at hjernen er en logisk maskin, og foreslo at nevroner fungerer som «logiske porter» (OG/ELLER/IKKE) som teoretisk kan beregne enhver beskrivbar funksjon. Warren var ikke forhåndsdefinert på bildet.

Her er boken for å lese om foredragene og diskusjonene som fulgte — sterkt anbefalt for alle som er interessert i opprinnelsen til «AI»: