Å feire Thanksgiving med familien føles som en «opplevelsesoase»: Å bekymre seg for å brenne kaken og om alle i rommet er fornøyde i stedet for å samle inn penger, ambisiøse langsiktige planer, eller hva som skjer over hele verden. En gammel væremåte som nå er sjelden.

Jeg er glad for å leve i en verden hvor man må koordinere med folk på den andre siden av kloden, og ambisiøse planer kan gå i oppfyllelse. Men det føles også som om den mindre sirkelen er bra for hjernen. Kulturelt har vi ikke funnet ut hvordan vi skal balansere dem ... ennå!