De 36 dollarene er ikke billige. Det er Thailands premium-nivå. Standard thailandske kinobilletter koster 5-7 dollar. Denne sengekinoen koster 6-7 ganger så mye. I thailandske kjøpekrafttermer tilsvarer det amerikanere som betaler 120+ dollar for en kinobillett. Det som gjør dette mulig er lønnskostnadsarbitrasje. Den ubegrensede maten og drikken krever at personalet forbereder, serverer og vasker sengetøy mellom forestillingene. Butlerservice. Rene laken på hver seng. I Bangkok koster den arbeidskraftinfrastrukturen en brøkdel av det den ville gjort i LA eller New York. Amerikanske kinoer har prøvd premium-nivåer: AMC Dolby, Regal RPX, spise-in-skjermer. De koster maks rundt 25-30 dollar for et finere sete og muligheten til å bestille overpriset mat. Ingen tilbyr faktiske senger fordi rengjøringsarbeidet alene ville presse billettene over 100 dollar. Thailandske VIP-kinoer går enda lenger. Embassy Diplomat Screens tar 115 dollar for dobbeltsenger med cocktails og Häagen-Dazs. IMAX VIP koster 60+ dollar med lounger før filmen og massasjestoler. Reaksjonen «wow, Thailand er så mye bedre» bommer på poenget. Thailand har ikke funnet ut av en bedre kinoopplevelse. De har funnet ut hvordan de kan tjene penger på et 6x prisnivå som bare fungerer når minstelønnen din er 10 dollar om dagen i stedet for 15 dollar i timen. Amerikanske utstillere vil gjerne ta 36 dollar for senger og butlerservice. Matematikken stemmer rett og slett ikke.