Brussel selger innvandring som «handel». Det er svindelen. India har en stor gruppe unge, utdannede mennesker som ikke kan få de jobbene deres kvalifikasjoner lover. Så EU tilbyr «mobilitetsveier» og kaller det et partnerskap, når den praktiske effekten er åpenbar: Europa blir trykkventilen for andres arbeidsledighet blant nyutdannede. Og hvem betaler prisen? Ikke byråkratene i trygge, pensjonerte kontorer. Det er unge europeere som konkurrerer om de samme begynnerstillingene, leietakere som ser boligmarkedet bli strammere, og skattebetalere som blir bedt om å late som om alt dette er «vinn-vinn» fordi en pressemelding sier det. Å kalle det en «avtale» endrer ikke innholdet. Det er arbeidskraftimport pakket inn som diplomati.