Ta vare på det du elsker, før tiden lærer deg verdien av det. Jeg skulle ønske tidspunktet og situasjonen var bedre for å gjøre dette eller i det minste snakke om det, men det er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Ta med familien min på en lang ferie. Betale for alt, bestille de beste tingene, feire mammas bursdag, og skjemme dem bort så mye jeg kunne. Jeg er takknemlig for å være i en posisjon hvor jeg kan gjøre dette. Jeg tvang det ikke eller presset meg selv, men nå som det er gjort, føler jeg meg lettere. Lettet, til og med. Jeg tror det. Det som skremmer meg er at de må tilbake til hjemmet vårt nå.. med alt som skjer. Det er en forbannelse å komme derfra. Uansett hvor du går, uansett hva du gjør, er en del av sinnet ditt fortsatt hjemme, bærende på en dyp sorg du egentlig ikke klarer å gi slipp på. Jeg likte egentlig ikke turen selv. Tankene mine var der hele tiden, prøvde å nå venner, fulgte med på hva som skjedde, og hjalp til så godt jeg kunne. Vennene mine og familien min er det viktigste i livet mitt. Jeg ville dø for dem. Det er ikke mye jeg kan gjøre annet enn å håpe og be om at de kommer trygt fram og holder seg trygge. Jeg håper bare de likte turen, om så bare et øyeblikk, og fikk en pause fra alt som ventet hjemme.