Det er merkelig at den beste løsningen på langtids AI-minne bare er å gjøre som mennesker gjør... Hver natt mens vi sover, spiller vi om og om igjen individuelle opplevelser vi hadde den dagen. Vi trekker ut følelser, observasjoner, tone, fakta, tid, og komprimerer og lagrer dem på en måte som tillater rask kontexuell tilgang (tanker!) å spontant dukke opp i fremtiden når vi opplever noe lignende. Er du sikker på at vi ikke lever i en simulering?