🧠 Den holonomiske hjernen. Hvordan kan et minne ikke ha noe spesifikt sted? Tilsynelatende lagres ikke minner i noe fast område eller klynge i hjernen, men de er fordelt over hele det nevrale nettverket. Denne hyperfysiske delokaliseringen, grundig bevist gjennom atferdspsykologen Karl Lashleys arbeid med engrameksperimenter, er et konsept som utfordrer både fysikkens og termodynamikkens prinsipper. For å forstå en slik inkongruent anomali utforskes tre parallelle forskningsretninger. Holografisk minnelagring: Minner lagres på en distribuert, ikke-lokal måte, noe som muliggjør robust henting med minimal fragmentering eller skade. Kvantekkoherens: Mikrotubuli i nevroner kan vise kvantekoherenskapasitet, noe som muliggjør øyeblikkelig effektiv informasjonsbehandling. Fraktal struktur: Hjernens nevrale nettverk kan ha fraktale egenskaper, noe som tillater flyt av inngangssignaler på ulike skalaer uten tap. 🔗