I går, på nyttårsaften med brødrene mine, forlot jeg scenen etter å ha sunget, og da den kalde vinden blåste, trodde jeg at jeg hadde drukket for mye og begynte å hallusinere. Det var ikke før jeg nettopp åpnet albumet og så på det lenge at jeg innså at det ikke var en illusjon: jeg burde egentlig ha spist en stein-sukker-kalebass laget av krydrede strimler. Det må være nordøst, hvor alt kan rockes, sukkergresskar.