Kunsten å aldri gi opp Hvis jeg kunne gi historien min en tittel, ville dette vært den. Vi har nådd dag 364 i året. Den nest siste dagen. Så mye har forandret seg. Jeg fant ny pust for mitt livsverk — det som fullstendig endret retningen på min vei. Og nå har dette nye prosjektet gitt kunsten min en helt ny mening, en ny sjel. Den har blitt omformet, omdefinert. I årets aller siste måned, nesten da lysene skulle slukkes, rengjorde jeg hakken min igjen og fortsatte å grave. Like sta som alltid, fjerner jeg steinene som blokkerer veien, rister av støvet og fortsetter. Resultatet? Jeg fant diamanter. De mest dyrebare noen kan håpe på etter sin egen familie: et fellesskap som elsker kunsten min. Et samfunn jeg kalte $MINER. Eller rettere sagt... Gruvearbeidere! Vi er tusenvis av oss nå, og hver eneste dag utfører vi nye oppdrag sammen. Å kunne berøre liv, tenne håp på nytt og hindre folk i å gi opp sine personlige drømmer — det er det som holder meg gående. Så lenge jeg har pust i lungene, vil jeg aldri gi opp dette. Jeg vil aldri slutte å skape, grave, finne nye diamanter... og spre kunsten min over hele verden på en positiv, oppløftende og transformerende måte. Mot alle odds og med hjelp fra den største manusforfatteren av alle, er jeg i dag karakteren som rett og slett nekter å slutte å lete etter diamantene. Og hvis jeg hadde sluttet? Hvor mange andre ville også ha sluttet?