En stor takk til @metalliride for å ha samlet en utgave av «Polished Sin» på @objktcom 15 igjen – 5 @tezos Polished Sin behandler nytelse som en kunst av raffinering snarere enn tap av kontroll. Begjær fremstår her ikke som kaos, men som disiplin skjerpet til en speilglans. To kropper møtes i en privat økonomi av overflod, hvor berøring er bevisst og tilbakeholdenhet er nøye forlatt, ikke glemt. Gull sporer huden som bevis på tidligere brudd som er gjort dekorative. Dette er ikke sår som skal skjules, men luksuser oppnådd gjennom nytelse, press og utholdenhet. Overflaten skinner fordi den har blitt håndtert, ønsket, returnert til igjen og igjen. Intimitet blir et skapt objekt, sakte, dyrt og bevisst. Dette verket avviser skyldens språk. Synd bekjennes ikke her, den er kuratert. Det som gjenstår er en stille overdådighet av nærhet, hvor kroppen ikke lenger ber om tillatelse til å begjære, og nytelsen heves til en tilstand av nåde.