For postmodernister er skillet mellom virkelig og uvirkelig ikke substansielt eller anses ikke å ha betydning, mens for utøvere av hypertro er det avgjørende å skille mellom 'grader av realisering'. Den hyperstisjonelle prosessen der entiteter 'gjør seg virkelige' er nettopp en passasje, en transformasjon, der potensialer—allerede aktive virtualiteter—realiserer seg selv. Skriving fungerer ikke som en passiv representasjon, men som en aktiv transformasjonsagent og en port gjennom hvilken entiteter kan oppstå: 'ved å skrive et univers gjør forfatteren et slikt univers mulig'

Å ta noen dager fri fra dette nettstedet for å jobbe med hyperstitions-oppstarten Vi sees i januar Hvis du trenger å ta kontakt, er TG @ aaronjmars