Jeg kaller dette «selektiv fortreffelighet». Det er praksisen med å behandle livet som et triageproblem: gjøre noen få ting ekstremt bra, gjøre nesten alt annet bare «godt nok» og la noen ting stille feile med vilje. Innse at nesten ingenting trenger ditt beste, og at de få tingene som gjør det fortjener nesten hele deg.