Det finnes ikke noe hull å fylle, hvis hullet var dypt nok til å gå helt gjennom, ville lyset fra grunnleggende bevissthet skinne inn og du ville føle deg fantastisk, fordi grunnbevisstheten er iboende herlig. Problemet er at hullet bare er halvveis dypt, noe som føles dårlig

Til slutt skinner lyset gjennom overalt, og det er lite av deg å snakke om, det er bare hull

Det som blokkerer lyset må på en måte dø for at lyset skal skinne gjennom, og den prosessen kan være tøff, men herregud, lyset er fint

Et par år med kjedsomhet og smerte i 50 år til med tilgang til den evige lommelykten mesteparten av dagen er verdt det tusen ganger

Du bytter ut følelsen av å være lykkelig av en grunn noen ganger med lykke som oppstår helt upersonlig, ikke bare i kroppen nesten hele tiden

Du bytter ut at du er lykkelig av en eller annen grunn noen ganger med lykke som oppstår, uten noe med deg å gjøre, uten noen grunn du forstår, nesten hele tiden. Det er bare slik bevissthetens fysikk fungerer