Naboen min er 84 år og mistet kona si i fjor. Han har ingen barn, og jeg la merke til at han sluttet å lage mat og knapt slo på lyset. Han var bare i ferd med å forsvinne. Så nå, hver eneste kveld når jeg lager middag til familien min, lager jeg en ekstra tallerken og bærer den bort. Vi sitter på verandaen hans i 20 minutter og bare prater. Han fortalte meg i går at våre små samtaler er den eneste grunnen til at han står opp av sengen. Det koster meg ingenting annet enn litt mat og tid, men det betyr alt for ham.