Helgene er for filosofi: Simuleringsteori Lys er et paradoks. Lys har ingen masse, men har momentum. (I klassisk fysikk er momentum produktet av masse og hastighet.) Lys beveger seg alltid med samme hastighet uansett observatør. Hvis en lommelykt er på et romskip som kommer mot deg, er hastigheten til disse fotonene samme hastighet som fotoner på et romskip som suser bort fra deg. Ingenting annet i universet vårt oppfører seg slik. Og det blir mer mystisk. Lys er diskret, kvantisert (f.eks. har spesifikke energienheter), men kan også forstyrre seg selv som en bølge. Lys er både en bølge og en partikkel, en dualitet som trosser våre daglige kategorier. Den kan bølge som et elektromagnetisk felt og også fremstå som en partikkel, et foton, når vi måler den. Den påvirkes av gravitasjon uten masse, og bøyer seg rundt stjerner og galakser som om selve tidrommet er en elv og lyset bare følger kurvene sine. Når vi tenker på universet som en slags stor beregning eller til og med en simulering, blir lys en av de mest grunnleggende "databærere" i virkeligheten. Dens paradoksale natur antyder at universets regler kanskje er mer som et vakkert kodet program, et der lys er en nøkkelvariabel som aldri bryter sine egne regler. Konsistensen i lysets hastighet og dets merkelige dualiteter kan like gjerne være et tegn på «motoren» som driver vår virkelighet, en universell kode som definerer hvordan informasjon behandles. ...