Den antisionistiske besettelsen av palestinsk lidelse utgir seg for å være medfølelse, men avslører i sannhet en slags sadistisk fascinasjon. Jo mer den prøver å konstruere bildet av israelsk grusomhet, jo mer fråtser den i selve lidelsen – overdriver, blåser den opp og sirkulerer den med voyeuristisk glede. Blikket er fanget av redselen det hevder å beklage. Hatet mot Israel som animerer antisionismen er i bunn og grunn et ønske om å påføre jøder smerte – en drivkraft som dukket opp i grusomhetene den 7. Antisionismens angivelige humanisme skjuler en dypere patologi: en moralsk grusomhetsøkonomi som nærer seg på antijødisk vold som sin mørke kilde til mening.