Paul Volcker: «Det var ingen grunn for meg til å tro at ytterligere skritt for å stramme inn ikke kunne tas når og hvis jeg var villig til å argumentere for dem. Men pressen og markedet så det ikke slik. For dem betydde den delte avstemningen nøling og etterlot inntrykk av at dette ville være styrets siste trekk for å stramme inn pengene. Hele manøveren var derfor kontraproduktiv ved å tilsynelatende sende et budskap om at inflasjonen ikke kunne, eller ikke ville bli, håndtert særlig sterkt. Det gjorde et stort inntrykk på meg fordi det var ytterligere bekreftelse på det jeg lenge hadde følt. Etter år med mislykkede eller for tidlig avkortede forsøk på å håndtere inflasjonen, hadde markedene utviklet en høy grad av kynisme om viljen til det de avfeide som «Washington» generelt, eller Federal Reserve spesielt, til å stå fast. I markedssnakk så det alltid ut til at vi var 'bak kurven', og reagerte for sakte og for mildt først etter at bevisene var helt klare, noe som per definisjon var for sent.» -fra "Changing Fortunes"