Tekstil- og klesproduksjon Dette er en forsyningskjede på 3 billioner dollar. Oppstrømsindustrien er tekstilproduksjon som er produksjon av stoffer og har blitt konsolidert og automatisert i ganske stor grad. Midtstrømsindustrien er klesproduksjon som gjør stoff til klær. Det er i hovedsak 1 person på 1 symaskin gjentatt 10 000 ganger over et fabrikkgulv. Det har vært slik i 120 år. Det er vondt å se. Klesproduksjon må være fleksibel, med svært korte produktforeldelsessykluser, stoffer er vanskelige for maskiner å håndtere da de krever taktil tilbakemelding og lett blir skadet. Men mulighetene for innovasjon her er enorme. Hvorfor har ingen bygget en 5-akset vevstol som kan veve hele plagg fra ett stykke uten å måtte klippe og sy stoffark med kanter og sømmer? Hvorfor er det ingen som mikrostrikker denim til komplekse former? Klær kollapser i er et topologiproblem. Nye prosesser kan slå sammen oppstrøms og midtstrøm og skape nye produkter som passer bedre og henger bedre. Det er kognitivt vanskelig å jobbe med topologi med høy akse, men det er ikke umulig, og noen bør innovere nye produksjonsmetoder her. Påslagene er enorme, volumet er enormt, det er enorme mengder avfall. Det er også relativt nye teknologiske gjennombrudd som kontroller, adaptive programmer, taktile sensorer og selvfølgelig AI. Vi skal være i stand til å manipulere en nål i mer enn én akse nå i høy hastighet. Vi bør kunne kontrollere og manipulere mer avansert topologi.