Et av mine tidligste møter med NFT-er kom fra en replikk i et intervju: "Mine verk vil til slutt havne i de banebrytende samlingene av digital kunst." Den gangen kunne jeg ikke forstå hvordan noen kunne se så rolig inn i fremtiden til noe som knapt eksisterte. Men den selvtilliten ble værende med meg lenge. Etter hvert som tiden gikk, merket jeg at min egen tankegang endret seg. Ikke fordi vi plutselig fikk mer bevis — det gjorde vi ikke. Men retningen føles klarere nå: digital kunst blir gradvis en del av kunstens bredere historie, ikke en midlertidig avvik. Jeg tenker ofte på overmetning. Ja, strømmen er enorm. Ja, det er umulig å se alt. Men det skjer hver gang et nytt kunstnerisk medium dukker opp. Hastigheten øker, volumet vokser, miljøet blir kaotisk — men verdien samles fortsatt rundt dem som jobber med mening, ikke kvantitet. For meg er ikke digital kunst en erstatning og ikke en revolusjon bare for forstyrrelsens skyld. Det er rett og slett neste steg i en lang rekke kunstneriske medier. Og jeg begynner å føle at vi ikke lever gjennom et «midlertidig eksperiment», men de tidlige stadiene av noe som til slutt vil bli en del av kulturlandskapet. Og kanskje det merkeligste er den stille vissheten om at alt beveger seg i den retningen.

Da jeg først begynte å lage digital kunst, stilte jeg meg selv et enkelt spørsmål — hva er den praktiske nytten av dette? Det føltes som om et bilde som bare eksisterer på en skjerm trengte en ekstra begrunnelse, en ekstra mening. Med AI ble disse tankene enda høyere. Jeg prøvde stadig å finne mening — i mitt eget arbeid og i andres arbeid. Av en eller annen grunn trodde jeg at alt trengte en klar logikk og en definert funksjon. Men etter noen år med skapelse innså jeg noe viktig: Kunst trenger ikke å være logisk. Det kan være ubrukelig, meningsløst, irrasjonelt — og det er nettopp det som gjør det kraftfullt. Du kan bare se og føle. Det spiller ingen rolle om du maler, skulpturerer, jobber med AI eller legger ut en PFP-samling. La noe bare eksistere, Og la noen bare nyte det.

I kunst skjer alt alltid motsatt vei som du forventer. Forresten... Vet du historien bak navnet Don't Buy? La meg fortelle deg. For to år siden var kallenavnet mitt rett og slett Kjøp. Det var ikke mye oppmerksomhet på arbeidet mitt den gangen. En dag ble jeg blokkert på en markedsplass for et angivelig regelbrudd. Og som du vet — når en kunstners konto blir hacket eller frosset, er det første de gjør å skrive 'ikke kjøp' ved siden av navnet for å advare samlere. Så jeg la til ett ord: ikke gjør det. Slik dukket Don't Buy opp. En uke senere ble sperringen opphevet. Men jeg beholdt navnet. Og det ironiske er — det var akkurat da alt begynte å bevege seg i motsatt retning. Det er slik kunst pleier å fungere. Tror du NFT-markedet er i ferd med å "dø"? Jeg har nyheter til deg: leste nettopp den første linjen i dette innlegget på nytt.