Da jeg først begynte å lage digital kunst, stilte jeg meg selv et enkelt spørsmål — hva er den praktiske nytten av dette? Det føltes som om et bilde som bare eksisterer på en skjerm trengte en ekstra begrunnelse, en ekstra mening. Med AI ble disse tankene enda høyere. Jeg prøvde stadig å finne mening — i mitt eget arbeid og i andres arbeid. Av en eller annen grunn trodde jeg at alt trengte en klar logikk og en definert funksjon. Men etter noen år med skapelse innså jeg noe viktig: Kunst trenger ikke å være logisk. Det kan være ubrukelig, meningsløst, irrasjonelt — og det er nettopp det som gjør det kraftfullt. Du kan bare se og føle. Det spiller ingen rolle om du maler, skulpturerer, jobber med AI eller legger ut en PFP-samling. La noe bare eksistere, Og la noen bare nyte det.