For å være rettferdig mot folk som Richard Gere, er erkjennelsen av at forfedrene dine faktisk bygde noe radikalt annerledes og overlegent litt urovekkende. Det medfører forpliktelser. Du skylder Gud og dine forfedre takknemlighet for privilegiet av å bli født inn i en bedre orden. Du må håndtere vekten av enorme velsignelser. Og du skylder dine egne etterkommere en del i den velsignelsen. Du må opprettholde den sivilisatoriske og kulturelle gaven du har fått. Det er så mye lettere å fortelle seg selv disse fine små løgnene om enhet og samarbeid og «dyp vennlighet». Nedgang føles ofte mer trøstende for denne typen mennesker.