Hadde nettopp en fascinerende lunsj med en 22 år gammel Stanford-utdannet. Smart unge. Perfekt CV. Noe føltes feil, likevel. Han stoppet stadig midt i setningen, lette etter ord. Ikke komplekse ord – de enkle. Som om hjernen hans buffert. Til slutt spurte han om han hadde det bra. Hans svar...