Kråker oppdaget antibiotika millioner av år før mennesker. Når en kråke blir syk, gjør den noe som ser sprøtt ut — den finner en maurtue og irriterer dem med vilje. Maurene angriper. De sprayer maursyre overalt i forsvar. Kråka? Løper ikke. Den sprer vingene og bare... Tar den. Lar maurene krype over hele kroppen. Her kommer det geniale med myresyre: Maursyre er en naturlig antibakteriell og soppdrepende forbindelse. Den dreper parasitter og mikrober som ødelegger fjær. Kråka gir seg i praksis et kjemisk bad. Forskere kaller dette «anting». Over 200 fuglearter gjør det. Først dokumentert i 1831, men fugler har gjort det i millioner av år. Det blir enda merkeligere. Når maur ikke er tilgjengelige, griper noen fugler TENTE SIGARETTSNEIPER og gnir seg med røyken i stedet. De fant en erstatning for medisinen sin. Vi brukte århundrer på å «oppdage» antibiotika. Kråkene drev sitt eget apotek hele tiden. Her er det som slår meg: evolusjon er den opprinnelige motoren for legemiddeloppdagelse. Milliarder av år. Billioner av eksperimenter. Ingen hypotese — bare nådeløs prøving og feiling til noe fungerer. Nå bygger vi AI-systemer som gjør det samme for antistoffdesign — søker i enorme molekylære rom, forutsier proteinstrukturer, optimaliserer bindingsaffinitet. Det som tok naturen millioner av år, kan AI utforske på dager.