Det er en merkelig tid. Jeg er fylt av undring og også en dyp sorg. Jeg brukte mye tid i helgen på å skrive kode sammen med Claude. Og det var veldig tydelig at vi aldri, aldri skulle skrive kode for hånd igjen. Det gir ingen mening å gjøre det. Noe jeg var veldig god på, er nå gratis og rikelig. Jeg er glad... men desorientert. Samtidig ble noe jeg hadde brukt tidlig karriere på å bygge (sosiale nettverk) skapt av hummeragenter. Det er litt dumt... Men hvis du zoomer ut, er det nesten umulig å skille fra mennesker på det større Internett. Så både formen og funksjonen til min tidlige karriere er nå produsert av AI. Jeg er glad, men også trist og forvirret. Om noe, viser hele denne perioden meg hvordan det er å være menneske igjen.