Egtved-jenta, begravet rundt 1370 f.Kr. i Danmark, ble funnet i 1921 i en eikekiste, med hår, tenner, negler, hud og klær fortsatt bevart. Kledd i ulltunika, snorskjørt og bronsebelte, kan hun ha vært en soldanser, noe som ga et sjeldent innblikk i bronsealderens liv og ritualer. Funnet i 1921 nær landsbyen Egtved i Danmark, hadde hun blitt begravet i en uthult eikekiste under en gravhaug. De lufttette forholdene bevarte levningene og klærne hennes med ekstraordinær detaljrikdom, noe som gjorde det mulig for arkeologer å rekonstruere hvordan hun levde og hvordan hun var kledd for mer enn 3 300 år siden. Hun var rundt 16 til 18 år gammel da hun døde. Antrekket hennes var slående: en kort ulltunika, et snorskjørt som lot bena hennes være eksponert, og en stor bronsebelteskive dekorert med spiralmotiver knyttet til solsymbolikk. Disse spiralene dukker opp gjennom hele nordisk bronsealderkunst og er ofte knyttet til soldyrkelse og rituell bevegelse. Analyse av levningene hennes tyder på at hun ikke opprinnelig kom fra Egtved-området. Isotoptester av håret og tennene hennes viser at hun reiste mye over det som nå er Danmark og Sør-Tyskland i årene før sin død. Dette utfordrer ideen om bronsealdersamfunn som isolerte og statiske, og avslører i stedet en verden knyttet sammen av langdistansebevegelser, handel og felles trossystemer. Isotopanalyse viste at Egtved-jenta hadde reist hundrevis av mil i løpet av livet, noe som gjør henne til et av de tidligste kjente eksemplene på langdistansemobilitet i forhistorisk Europa. #drthehistories