Den mest tragiske egenskapen ved ungdom er at de unge føler at de kommer til å være unge for alltid, uten å innse at denne flyktningsunge ungdommen med all dens eleganse og elegans utgjør en skattkiste av uvurderlig rikdom. Å være ung, sterk, kjekk, kvikk, smidig og fingerferdig, med foreldrene dine fortsatt i live og alle vennene dine og alle drømmene dine, også i live. Dette var en gullalder vi var blinde for og sløste bort på den mest uformelle utakknemlighet.