En ting jeg gjerne vil si til mitt tidligere jeg, er å dyrke optimisme. Ting som går galt er stort sett ting du ikke kan påvirke (og har ofte uventede fordeler), mens optimisme gjør deg mer effektiv til å endre ting du kan.

Da jeg var ung, var jeg veldig pessimistisk med tanke på tilstanden i politikken. Nå som jeg innser at det ikke finnes noen voksne og ingen kraftfelt som pålegger godhet, er jeg forbløffet over hvor godt sivilisasjonen vår fungerer uansett, så langt.

Jeg pleide også å være ekstremt bekymret for global oppvarming. Nå innser jeg at det aldri var noen sjanse for at vi kunne unngå å brenne oljen (det ligger i vår natur), og vi ville ikke hatt en så vakker sivilisasjon ellers, og vi unngikk neste istid (en mye større bekymring!).

Som ungdom/tenåring var jeg også bekymret for å forbli ensom og aldri finne ekte kjærlighet, men hvis du er en virkelig kjærlig person, finnes det så mange fantastiske sjeler som ønsker å elske deg tilbake. Jeg er så takknemlig for å være en del av et nettverk av kjærlighet