For 20 år siden landet jeg i Teheran. Vi tilbrakte et par dager i byen og fant så en sjåfør som kjørte oss til Esfahan, og vi så Imam Square, et fantastisk sted. Vi dro til Shiraz, poetenes by. Besøkte Persepolis. Men det som skilte seg ut, var menneskene. Utrolig snill, imøtekommende og åpen. De delte sine historier, introduserte familiene sine for oss, fremmede. Tilbudt mat og drikke. Overraskende nok delte de til og med sine meninger om regimet. Undertrykkelsen og truslene de levde under. Noen hadde blitt torturert, andre hadde savnede familiemedlemmer. De, som alle mennesker, ønsket frihet. Og de, som alle mennesker, fortjener frihet.