I 1979 jublet Michel Foucault—fortsatt en fremtredende skikkelse på venstresiden—entusiastisk over den iranske revolusjonen. Hvorfor? Ayatollahene motsatte seg vestlig «imperialisme», og islam ble fremstilt som en kraft for «åndelig» oppvåkning. Et halvt århundre senere lever denne campistiske vrangforestillingen fortsatt.