Nytt innlegg i bevissthetsserien min har nettopp kommet ut! :D Her er kjerneintuisjonen visualisert: Hver farget region er en "monade" – en sterkt forbundet komponent hvor informasjon blir fanget i interne sykluser. Grensene er ikke merket av en ekstern observatør. De oppstår fra selve topologien. Hver syklus: partisjoner i SCC-er, kjør PageRank for å konvergere innenfor hver monade (en helhetlig oppdatering der hver nodes vekt reflekterer hele den interne strukturen samtidig), og så omkobler basert på disse vektene. Dette er det jeg tror faktisk skjer med fenomenal binding. I motsetning til tradisjonelle cellulære automater hvor du har faste celler med faste lokale regler, har vi her variabel størrelse hull med iboende grenser og helhetlig oppførsel. Et «øyeblikk av erfaring» settes ikke sammen av mikroopplevelser (jf. «tankestøv»). Dens rolle er å utføre en PageRank-lignende helhetlig beregning på hver topologisk avgrenset region. Dette er åpenbart en lekemodell. Men den fanger de strukturelle egenskapene som betyr noe for fenomenal binding: grenser som skjærer virkeligheten inn i helheter, og oppdaterer regler som fungerer på disse helhetene som enheter i stedet for å iterere gjennom delene. Hvis virkeligheten fungerer slik (og fysikken antyder at den gjør det, på viktige måter), ville evolusjonen ha sterke grunner til å bruke disse helhetene til beregningsformål. Derfor deg, akkurat nå.