Kobayashi sa at den siste utgaven av «2025 Global Macroeconomic and Geopolitical In-depth Analysis Report» (sammendragsversjon, felles læring) 2025 markerer inntreden for verdensøkonomien i «en tid med stor divergens», preget av «geopolitisk fragmentering», «prioritet innen forsyningskjeden» og «finanspolitisk dominans». Selv om den globale BNP-vekstraten forble på 3,2 %, skjuler den den "K-formede" differensieringen: USA har vokst sterkt med AI-industrien, mens tradisjonelle produksjonsgiganter som Tyskland har stagnert; India har steget til å bli verdens fjerde største økonomi. • Handelskrig 2.0: USAs president Donald Trump signerte en «Liberation Day»-tollordre for å innføre referansetoll på globale import, etterfulgt av en taktisk tilbaketrekning på grunn av alvorlig uro i kapitalmarkedet. USA bruker tollstokken for å inngå bilaterale avtaler om «styrt handel» med land i bytte mot tollfritak for energi og investeringer. • Amerikansk økonomi: På overflaten er den «sterk», men i realiteten støttes den av det massive budsjettunderskuddet og AI-boblen forårsaket av «Big and American Act» (OBBBA), som viser «K-formet» vekst, det vil si kapitalboom og kulde i sysselsetting. Feds uavhengighet har blitt utfordret, og trenden med finanspolitisk dominans er etablert. • Kinas økonomi: Oppretthold vekstmålet på 5,0 %, og kjernen i politikken er «anti-involusjon» for å gjenopprette industriens profitt og løse gjeldsrisiko. På «Busan-konferansen» ble det inngått en «taktisk våpenhvile» med USA, og de to sidene inngikk kompromiss med hverandre om sjeldne jordarter og tollsatser. Handelshindringer unngås gjennom entrepot-handel og «kapasitetsoverføring til utlandet». • Japansk økonomi: Den nye statsministeren Sanae Takaichi fremmet «Sanae-økonomi» og innførte en radikal finanspolitisk ekspansjon, men dette førte til en krise med løpsk inflasjon og yen-kursen nærmet seg 160, noe som førte til en «finans-monetær fastlåst situasjon». • Europeisk økonomi: Tysklands tradisjonelle pilarer har kollapset på alle områder, og den nye regjeringen har i stor grad avskaffet «gjeldsbremsen» og blitt tvunget til å gå over til militarisering, med løfte om å nå et mål på 3,5 % militærutgifter innen 2029. • Utsikter for 2026: Den globale økonomien vil fullstendig gå inn i en æra med finanspolitisk dominans, med en økning i offentlig gjeld. Høye tollsatser og innvandringsrestriksjoner kan føre til en ny oppgang i inflasjonen, noe som gjentar risikoen for «stagflasjon». AI-industrien vil stå overfor en stor test av monetisering fra «kapitalinvesteringsperioden» til «forretningsverifiseringsperioden». Innholdet ovenfor tekstualiseres via videoinnhold og organiseres deretter av AI.